M/S Skarsfos - HistorikkI Skien finnes det en kar som helt klart må få diagnosen ''nautomani'', - eller på folkemunne kalt, - båtgalskap. Kilde: Damskibsposten nr. 61 Tømrer Asbjørn Lia har brukt over 10 år på å bygge opp den gamle Tinnsjøbåten ''Skarsfos'' fra 1907. Nesten fra bunnen av har denne nevenyttige og tålmodige mannen, med god hejlt av et enormt pågangsmot, blod, svette, tårer, ca. 20.000 arbeidstimer og et ukjent antall kroner, skapt en drømmebåt som vekker beundring. Nå er er båten ferdig og klar for charter ut fjorden eller oppver Telemarkskanalen og i retning sine gamle hjemtrakter i øvre Telemark. Det har ikke blitt tid til noe særlig annet eller noe sosialt liv, men nå ser jeg fram mot lysere tider, sier Asbjørn.Telemarkshistorie Slepebåten og isbryteren D/S Skarsfos fulgte i kjølvannet av de store etableringene Hydro hadde satt i gang i Telemark. Da Norsk Hydro i 1905 begynte sin virksomhet i fylket var løsningen av transportproblemene av helt avgjørende betydning. Og de ble ikke mindre da anleggene var ferdige og driften begynte og livet skulle gå sin gang i det nye industri-samfunnet. Før selskapet kunne realiserere planene om en større elektrokjemisk industri i Vestfjorddalen, måtte det siker seg jernbaneforbindelse Notodden - Tinnoset, med fergetrafikk over Tinnsjøen og videre jernbane Mæl - Rjukan. D/S Skarsfos ble bygget ved Fevik Jernskibsbryggeri ved Grimstad i 1907 - 1908. Et verft som var kjent for å bygge solide og vakre fartøyer. Lengden ble 65 fot og utstyrt med en trippel exp. dampmaskin som ydet 180 IHK. Skarsfos som var hovedsakelig en arbeidsbåt, hadde enkle innretninger. Under dekk akterut var et lite rom, foran her igjen maskin og fyrrom. I forkant her igjen kullrom. Helt forut rom med enkel innredning. Båten hadde også overbygg midtskips, samt eget styrhus over her igjen. Det var slettes ingen lett oppgave å frakte delene opp til Tinnsjøen. Først ble de delvis montert sammen i seksjoner. Så bar det videre oppover landeveien med et stort oppbud av mannskaper, 15 hester og en lokomobil. Den tyngste delen veide 25 tonn så etter veiforholdene den gang var det en spennende transport fram til Tinnoset. Det berettes at frakten i utforbakkene måtte søke anholdt i trær for å bremse ned farten. Så kunne alle delene settes sammen på Tinnoset og Skarsfos ble sjøsatt i februar 1908. Den ble på snaue 66 tonn og var beregnet til å gjøre en fart på 9 knop. Snart kunne båten dampe over Tinnsjøen i all sin prakt med kaptein A. Pedersen på broen. Fergeleiene ved Tinnoset og Mæl ble ferdig i januar 1909 og den maskinløse trefergen Tinnsjø, som ble bygget ved Sigurdsrud i Tinn, kunne settes inn i trafikken og slept av Skarsfos.  |
På trefergen var det plass til 7 - 8 jernbanevogner og den kunne under gunstige værforhold utføre to turer fram og tilbake over Tinnsjøen i døgnet. Det fortelles at båten ofte kjempet en innbitt kamp mot den islagte Tinnsjøen og vinteren 1909 fikk båten litt av en debut. Isen var ualminnelig tykk og med trefergen på slep stampet Skarsfos imot isen i mer en 20 timer før Tinnoset var nådd. I maskinrommet gikk dampmaskinen traust helt fram til 1952 da en 4-sylindret semidiesel Wichmann 4AB på 240 HK overtok plassen. Skarsfos ''Tinnsjøens sorte sliter'' var hovedsakelig en arbeidsbåt som opp gjennom årene hadde utført utallige slepe- og transportoppgaver, men den ble også brukt til transport av gods og passasjerer på 50 og 60 tallet. Den hadde også som oppgave å binde de veiløse grendene Pusnes og Rudsgrend med Hovin. I de senere årene ble båten også brukt til å inspisere og vedlikeholde fyrene rundt Tinnsjøen. I 77 år slet Skarsfos seg fram over den lange TInnsjøen inntil trafikken tok slutt i 1985. Medtatt av tidens tann og en uviss skjebne og framtid, skulle båten tilslutt komme i de rette hender, bli ombygget, få kjærlig pleie og få et nytt liv der chartertrafikken venter.Nytt skip på gammel kjøl
Da Asbjørn Lia overtok Skarsfos i 1990, ble hun ribbet for alt, unntatt motor. Og den firesylindrete Wichmann er kanskje den eneste gjenlevende av dette slaget i Norge? I 1994 sa han opp jobben for å konsentrere seg fullt og helt om båten. Da han ikke hadde noen midler å legge i prosjektet, startet han for seg selv som tømrer for således kanskje tjene noe mer penger, samt få mer fleksitid. Mot slutten av prosjektet solgte han huset sitt for å få penger til båtbyggingen og innstallerte seg i den nye skipperlugaren for å kunne jobbe nær sagt døgnet rundt. Lia har hele tiden vært svært kostnadsbevisst. Siden økonomien har vært utrolig stram har jeg ikke kunnet ta meg den luksusen å kjøpe så mye nytt utstyr, forteller han. Jeg har vært rundt å kjøpt deler fra andre gamle båter og han regner med at 90 % av ombyggingen har han gjort selv. Han har blant annet sveiset 20 tonn stål, lagt nytt dekk, bygd nytt overbygg og vinterisolert hele båten så den kan gå i helårsdrift. Gjennom over 10 år er utseende gradvis blitt forandret, til båten i dag fremstår nærmest ship-shape. Jeg har fått mye god hjelp fra venner med ting jeg ikke er spesiellt god på selv, men en ting er iallefall sikkert; jeg har tilegna meg utrolig med kunnskap gjennom alle disse årene. Det er litt vemodig at jeg nå er ferdig også, jeg har jo tilbrakt de siste 10 årene på M/S Skarsfos. Lia har også koordinert alt som har omfattet prosjektering, så som styrke stabilitetsberegninger samt godkjenninger hos Sjøfartsdirektoratet og båten fikk sitt første passasjersertifikat for 60 passasjerer i år 2000. Den første sesongen ser han på som en prøve, mest for å lodde stemningen for maritime utflukter. Han har sikret seg kaiplass ved Hjellebrygga i Skien i nærheten av Victoria og Henrik Ibsen, ikke for å konkurrere med dem, men mer som en supplement. Drømmen for Asbjørn Lia har så langt gått i oppfyllelse og han har ikke blitt noe mindre entusiastisk etter hvert som han har sett at den omfattende ombyggningen nærmer seg slutten. Og ikke minst, han er gjeldfri! Det er mange gamle båter å ta vare på, men en mangelvare er entusiaster som Asbjørn Lia.Linker for mer historie om M/S Skarsfos : - D/S Skarsfos - Rjukanbanen - på sporet av et industrieventyr - Hydro - Livsnerven - Tinnoset |
